Rocksport Live!

Hviledag i Giro'n i går etter 16 etapper. I dag ventet vi angrep fra start . Baronchelli og jeg varmet opp sammen, først 40 minutter i rolig tempo, deretter 30 minutter bak bil i 60 km i timen. Vi sto på startstreken og var gjennovåte - og vi var ikke alene.

De fleste kapteiner visste hva som ventet i dag - en svært tung og utslagsgivende fjelletappe. I lavlandet ved Alessandria var det varmt og trykkende - i fjellet ventet et sant lite helvete - det kunne være snø og 0 grader som ventet oss over 2000 meter, sa værprofetene. Beina føltes tunge, kjente jeg. Men ikke sårt og vond i muskelaturen lenger. Bare sliten etter tøffe uker. Etter 100 km blir det bedre, tenkte jeg. Slik hadde det vært hele dette Giro d'Italia. Jeg veide 67 kg før frokost, det betød at mitt oksygen opptak på over 100. Bare beina får jobbe litt uten for mye melkesyre noen timer, blir det nok bra.

Etappen var alt annet enn transport, nervøs opp og ned i starten - før den første bakkespurten ettter 22 km. Jeg kommanderte hele laget fram for å være bra plassert før fjellene begynte. Min trofaste, ursterke, lojale, hjelperytter Daniel Willelm fra Belgia gjorde en formidabel jobb med å holde meg der framme. Det samme gjorde Chioccioli for Baronchelli. Vi var godt rustet, egentlig.